|
I Allahs navn, Den Barmhjertige, Den Nåderike
Jeg har fylt 22 år i dag. Jeg fortsetter med å studere historie, men jeg føler – uten tvil – at fornuften min er større enn alderen min. Jeg overdriver ikke om jeg sier: Jeg har fornuft som fornuften til de gamle folk. Jeg er ennå like sterk og arbeidsom. Takket være Allah er jeg ennå like sterke og arbeidsom som ungdoms folk.
Jeg nekter ikke at grunnen til at jeg tenker dypt og har stor fornuft er Allah, Den opphøyde. Han har gitt meg en ærlig venn… Vennen min er Said. Han er en bror som er 15 år eldre enn meg, men han har aldri latt meg føle i en dag at han er eldre enn meg.
Said har gitt meg av erfaringene sine og kunnskap av den lysende fornuften sin noe som jeg gjorde at jeg kunne forstå ting bedre. Jeg overdriver ikke om jeg sier: Han (Said) er skolen min i dette livet.
Amirl Mominin Ali ibn Abi Talib (as) hadde rett da han sa: ’’Den som kaller deg til det evige huset, paradiset, og hjelper deg til å arbeide for å nå det er den snille venn.’’
Jeg glemmer ikke møte med Said som fant sted før 7 år siden i Moskeen Mahlatana etter Dhur og Azar bønnen. Jeg la merke til at han var preget av ærbødighet og hederlighet og at han ikke snakket for mye. Jeg glemmer også ikke at Hajj Hussein, tjeneren i moskeen, var opptatt av å kle moskeen med svart stoff og å sette det fast på murene.
Jeg og noen andre ungdommer – som var ennå i ungdomsalderen – lurte på hvorfor Hajj Hussein gjør det? Hvorfor skal moskeen vår ha på seg svarte klær? Hvorfor må vi ha også på oss svarte klær når Muharram kommer? Hvorfor skal vi gjøre det?
Det skal være også sorg - forsamlinger, der hvor folk slår brystet deres, og moskeen vil bli preget av gråt og sorg. Det finnes også noen som skal fortsette å være i den triste tilstand til midtnatten. Hvorfor alt dette?
En av ungdommene som satt ved siden av oss sa til oss: ’’Vet dere ikke at det er for ulykken som rammet Imam Hussein (fvmh), barnebarnet til Sendebudet (Profeten Mohammed), måtte Allahs fred og velsignelse være med ham og familien hans, fordi han ble drept med familien sin, husfolket sitt og vennene sine vi markerer Ashura-dagen?
Kvinnefolket til Imam Hussein ble tatt som krigsfanger i disse dagene før 1360 år siden. Derfor markerer vi denne ulykken for å hedre dem.’’
En annen sa: ’’Jeg hørte faren min si: ’’Alle muslimene har fortalt at Profeten, måtte Allahs fred og velsignelse være med ham og familien hans, gråte over Hussein, måtte fred være med han, da Gabriel fortalte han at han ville bli drept i Karbala. Om Den store Profeten gråt over Hussein før martyrdommen hans, hva skal vi muslimer som er blitt beordret (av Allah) til å følge Profeten gjøre?
Faren min har også sagt til meg: Følgesvennen til Profeten ibn Abbas så han, måtte Allahs fred og velsignelse være med ham og familien, i en drøm på den dagen Imam Hussein, måtte fred være med ham, ble drept… Han så at profeten hadde med seg flaske med blodet som han plukket opp. Ibn Abbas sa: ’’Allahs sendebud, hva er dette for noe?’’ Han fortalte Ibn al-Abbas at det var blodet til Imam Hussein og vennene hans som han var ute etter.
En annen sa: ’’Som noen beretninger forteller oss: Å makere Ashura er det samme som om å holde amr (lederskapet) til Ahlulbayt, måtte fred være med dem, levende. Det er også det samme som om å holde den sanne religionen i livet.’’
Men jeg, tiltross for at jeg tvilte ikke på at svarene var riktige og bra, vil jeg ha mer og bedre oversikt. Det ble et tegn på ansiktet mitt, som aksepterte det som ble sagt, men søkte etter mer forklaring.
Said – det prektige mennesket – satt og hørte på hva vi sa. Bare jeg fikk øye på øye hans skjønte han hva jeg vil. Han var spesialist i psykologi... Han hadde blitt ferdig med psykologi studeringen sin.
Said stå opp og kom til oss. Han smilte og sa:
’’Unnskyld, mine kjære brødre! Jeg hørte på det dere sa, ikke på grunn av nysgjerrighet, men jeg vil delta med dere i denne diskusjonen? Får jeg lov til det?’’
Alle ble glade, fordi Said aldri før hadde deltatt med oss i diskusjoner noen gang. Vi ville bli kjent med ham, men alderen skilte oss fra ham. Derfor sa vi alle til ham:
’’Ja selvsagt! Velkommen, storebror!’’
Han sa: ’’Jeg heter Said. Jeg bor på den andre siden.’’ Jeg sa til ham: ’’Vi kjenner deg, fordi du stadig kommer og ber forsamlingsbønnen og vi ønsker å bli kjent med deg.
Angående oss: Jeg heter Mohammed. Dette er naboen min og vennen min Yasir. Det er naboen vår Hassan og det er Kamal.’’
Han smilte og sa: ’’Jeg hørte spørsmålene deres om Ashura og sorgforsamling seremonien i Muharram. Jeg hørte også svarene, vil dere fortsette med å diskutere denne saken?’’
Vi svarte: ’’Ja selvsagt! Det er en fin diskusjon, men vi er ikke kunnskapsrik nok til å forstå den!’’
Han sa: ’’Angående spørsmålene deres om sorg seremonien til martyrenes fyrste Imam Hussein, måtte fred være med ham, kan jeg gjøre om til 4 spørsmål, for at vi kan fordype oss bedre i dette emnet. Men først, la meg si noe i begynnelsen:
’’Allah, Den Opphøyde, sendte Profeten Mohammed, måtte Allahs fred og velsignelse være med ham og familien hans, for å lede mennesker og lede dem til den sanne vei og glede i denne verden og heretter. Profeten har spesifisert at ledelsen baserer seg på to ting, og de er: Allahs bok og Ahlulbayt.
Alle muslimene er enige om den riktige hadithen (beretningen) som er kjent blant alle, som sier at Allahs sendebud, måtte Allahs fred og velsignelse være med ham og familien hans, har sagt: ’’Jeg etterlater etter meg to ting, om dere holder dere til dem vil dere aldri bli villedet: Allahs bok (Koranen) og Ahlulbayt (Profeten og hans familie).’’
Men de fleste av det muslimske folket – dessverre – har forlatt Ahlulbayt og har ikke holdt seg til dem. De har forlatt en ting av de tingene som ledelsen baserer seg på. De forlot noe som gjorde at det muslimske samfunnet gikk vill etter hvert. Plikten om å oppfordre til det gode og bekjempe det onde, som er en av religionens viktigste plikter, hadde blitt bare blekk på papir. Ingen torde å innføre denne plikten eller følge denne hadithen, inntil en som Yazid sønn Muwayia reiste seg opp og tok tak i styret. Han var en dranker, som var ulydig og gjorde store synder. Allah gjorde leveårene hans korte. Han regjerte bare 3 år. I det første året drepte han Imam Hussein, måtte fred være med ham, i det andre året angrep ham Medina og drepte mer enn 70 av følgesvennene til Profeten og syv hundre Tabi (Tabi er han som levde en kort periode etter Profeten slik at han så vennene hans men ikke ham) og i det tredje året omringet han Kaba og brukte katapult kastemaskinen og knuste Kaba (Guds hus). Da Imam Hussein, måtte fred være med ham, så at Muwayia ibn Abi Sufiyan ansettet
istedenfor sønnen sin til å være muslimenes kalif gjorde han den revolusjonen for å oppfordre til det gode og bekjempe det onde, og for å vekke samvittigheten til det muslimske folket. Han ville vende Islam tilbake som den var og gjøre profetens lære levende i Islam. Derfor ropte han da han dro til Karbala:
’’Jeg har ikke reist for å være arrogant, bråkmaker og undertrykker, men jeg har reist for å stifte fred i min bestefars nasjon. Jeg vil oppfordre til godhet og bekjempe ondskap.’’
Imam Hussein ville reise opp med blodet sitt, blodet til barna sine, brødrene sine og vennene sine ledelsesbanneret og lys som lyser for alle som ønsker å stifte fred og avviser fordervelse og vollherskeri igjennom alle generasjoner.
De fire spørsmålene jeg skjønte ut ifra diskusjonen deres:
1. Det første spørsmålet:
Det første spørsmålet var følgende:
Hvorfor skal vi markere en hendelse som har skjedd for 1360 år siden? Det er lenge siden det har skjedd. Hva er vitsen med å markere minnet om det nå?
Å svare på det spørsmålet er ikke lett. Dere vet sikkert at de store hendelsene og gamle hendelsene har alle mennesker på jorden blitt enige om å respektere, same om de var i forbindelse med personer som var med på å utvikle vitenskapen som vitenskapsmenn og oppdagere, eller i forbindelse med personer som hadde rolle i å redde samfunnet politisk og sosialt. Å komme dem i hu er å takke dem for det gode de har gjort for oss.
Det er naturlig at et menneske takker den som gjør det gode for det. Det er en egenskap Allah har gitt menneske. Enhver av oss respekterer den som gjør det gode for oss og tjener oss.
Som vi vet legger hver historisk hendelse fra seg et merke på samfunnet, noe som er med på å bygge opp samfunnet. Å nevne disse hendelsene på nytt kan være til nytte for mennesker, men å nevne en hendelse kan også være nyttigere enn å oppleve selve hendelsen.
Vi tror at Ashura-dagen er en stor hendelse i den islamske historien, som har en hovedrolle i å spesifisere en vei som leder mennesker og hjelper mennesker til å skille mellom rett og galt. Derfor er å markere denne hendelsen en stor nytte for samfunnet vårt i dag.
Det andre spørsmålet:
2. Det andre spørsmålet var følgende:
Hva er nytten av å markere kultsymboler i Ashura til imam Hussein, måtte fred være med ham?
Vi tviler ikke på at å markere minnet om Imam Hussein har stor nytte for samfunnet, men kan vi ikke markere minnet om Ashura på en annen måte enn den vi kjenner oss til? Det er ikke bare ved å gråte, slå bryste, ta på seg svarte klær og bli værende i moskeen til midtnatten man kan markere kultsymboler? Hvorfor skal vi bortkaste tiden på å gjøre noe som gjør at økonomien i landet blir dårligere, for den som sitter til midtnatten i moskeen vil – uten tvil- bli svak og ikke greie å jobbe om morgenen.
Hvorfor gjør vi ikke istedenfor alt det, forsamlinger der hvor vi diskuterer om vitenskapen, eller hvorfor skal vi ikke ha konferanser eller råd og lignende?
Said fortsettet ikke å snakke, vi så fortsatt på ham og vi ønsket å finne et svar for slikt spørsmål, selv om vi visste at svaret var hos Said, men likevel visste vi ikke hva han skulle svare.
Said avbrøt oss da vi tenkte og sa:
’’Mine kjære brødre: Dere må høre på meg oppmerksomt for å finne svar på et slikt spørsmål:
Vi trenger å vende tilbake til psykologi for å finne svar på et slikt spørsmål:
Bestemmes oppførselen til et menneske bare av kjennskap. Med andre ord: Er det bare kunnskap og kjennskap som bestemmer oppførselen til et menneske? Eller blir oppførselen bygd opp av noe annet enn kunnskapen?
Dere kjære brødre, om vi gjør noe merker vi at det var to ting som var med på å hjelpe oss til å gjøre denne handlingen eller oppførselen:
1. Det er kjennskap eller kunnskap. Det vil si om vi vet at den handlingen vi gjør er nyttig og det bekreftes av fornuften igjennom klokhet og erfaringer eller lignende vil vi gjøre den. Men kjenneskap er ikke nok til å få oss til å gjøre bestemte bevegelser. Det er også en annen ting som er med på å bestemme hva vi skal gjøre:
2. Den andre tingen heter følelser, motivasjon, sanser eller ansporing som er med på å bestemme den handlingen eller den bestemte oppførselen vi skal gjøre, same om den handlingen eller oppførselen vi gjorde hadde politiske eller sosiale årsaker eller lignende.
På samme måte er bilen! Bilsjåføren trenger lys for å kjøre bilen i mørket, for at bilen ikke skal falle ned i et hull eller falle fra en fjellside. Lyset er ikke nok til å bevege bilen. Bilen trenger noe som får den til å bevege seg. Det er mekanisk energi. Det samme gjelder mennesket. Det trenger å ha kunnskap og kjennskap: For å kjenne det som er unyttige og skille mellom det unyttige og nyttige, men kjennskap alene er ikke nok. Menneske trenger en annen ting som er med på å hjelpe det til å gjøre handlinger. Den tingen er følelser. Om en person vil spise mat som er nyttig for ham, men har ikke lyst til å spise vil han ikke spise den selv om han vet at den er nyttig for kroppen. Derfor trenger vi motivasjon og ansporing for å spise, men ikke bare kjenneskap og kunnskap.
Mine kjære, la oss sammenligne det vi kom til med det emnet vi diskuterer, emnet er:
Hvorfor skal vi markere Ashura dagen? Etter å ha skjønt at rollen til Imam Husseins, martyrenes fyrste, revolusjon var grunnen til menneskehetens lykke, og var med på å hjelpe oss til å skille mellom rett og galt, og var med på å vise oss hva falskheten var og var med på å fjerne bort menneskeverdier fra falskheten vil vår kjenneskap alene ikke være nok til å la oss gjøre handlinger som er lik handlingene som Martyrenes fyrste, fred være med ham, gjorde. Vi gjør en handling så lenge vi har motivasjon til å gjøre denne handlingen.
Konferanser, råd, forsamlinger, der hvor emner om vitenskapen diskuteres, er bare med på å bygge opp kjennskap. Vi trenger en annen ting som er med på å anspore oss, for at den kjennskapen vi har skal blomstre.
Svaret vil bli klarere om vi sammenligner en hendelse vi har sett med øynene våre og en hendelse vi har bare hørt om.
F. eks om vi hører at det er i byen vår en underprivilegert fattig person vil vi føle like som om vi har sett ham med de gamle klærne hans og den svake kroppen hans og sett de mange tegn på fattigdom og skam på ansiktet hans, og sett at han strekker ut hendene sine, og spør om hjelp fra andre mennesker?
Allah, den opphøyde, skapte mennesket slik at synet påvirker det mer enn å høre. Om vi markerer Ashura hendelsen slik vi gjør i dag, vil det påvirke oss mer enn å bare ha kjenneskap og kunnskap om hendelsen.
Å markere Ashura er ingen økonomikrise, men er i virkeligheten til nytte for økonomi samt til nytte for sjelen og moralen. Å markere Ashura er å bevare religionen og bevare
budskapet til Imam Hussein, fred være med ham, og læren hans om å oppfordre til det gode og bekjempe det onde. Å beskytte religionen er dyrere enn alt annet.’’
Vi begynte å smile da vi hørte dette verdifulle og korrekte svaret, men vi ønsket at Said skulle bli ferdig med å snakke. Så fortsettet plutselig Said å snakke igjen og sa:
’’Dere kjære: Vi vet sikkert alle om Karbala hendelsen og vet mange detaljer om hendelsen, men jeg har et spørsmål: Er kunnskap nok for at vi skal felle tårer, gråte og sørge?’’
Alle svarte ham: ’’Nei, nei, nei… Det er ikke nok.’’
Saiid sa: ’’F. eks: Om vi sitter i sorgseremonien og foredragholderen holder et foredrag begynner vi automatisk å gråte, som om en av oss har mistet faren sin eller moren sin, spesielt når stemmene til foredragholderen er trist og han greier å fortelle oss på en veldig bra måte hendelsen.
Det vil si kunnskap alene er ikke nok. Vi må høre eller se denne hendelsen som om vi ser den i virkeligheten, for at vi skal fordype oss i denne saken. Dette vil hjelpe oss til å kjenne Ashura bedre og påvirke følelsene våre. Dette vil også hjelpe samfunnet til å lære av revolusjonen til Imam Hussein og følge metoden dens.
Slik vet vi at vitenskapelig forskning alene og råd alene er ikke nok, men det må være noen syn som påvirker følelsene våre. Om f. eks en av oss gikk ut om morgen fra huset sitt i første muharram, så tristhets tegn og svarte flagg er løftet opp på takene vil dette påvirke ham. Det vil påvirke ham mer enn at han bare vet at i morgen er den første muharram. Slik er det også med Muharram prosesjoner, å slå på bryste og sørge, å se på dette påvirker menneske mer enn at det bare vet at i morgen er den første muharram.
Nå er det helt klart, kjære dere, at å bevare markeringen av Ashura har en viktig rolle og at det er andre ting, ikke bare kunnskap og kjennskap, som påvirker oss. Disse tingene er følelse og motivasjon. De to tingene hjelper menneske til å nærme seg Hussein, måtte fred være med ham.
Svar på spørsmålet er med andre ord: Mennesket blir ikke bare påvirket av kjenneskap, men følelse har en hovedrolle i å påvirke et menneske. Vi må forsterke følelsene våre, for at følelsene våre skal gjøre rollen sin. Det som forsterker følelsene våre er å markere Imam Husseins kultsymboler.
Tredje spørsmål:
3. Spørsmålet er som følgende:
’’Etter en stund med stillhet begynte Said å snakke og han sa:
’’Jeg håper jeg har ikke snakket for mye, men tror dere ikke at det er bedre at vi snakker i morgen?’’
Da sa vi alle: ’’Nei, nei, nei. Du har ikke snakket for mye, men vi håper du fortsetter å snakke og å diskutere med oss det tredje spørsmålet vårt som du forsto ut ifra diskusjonen vår om Ashura-dagen.’’
Said sa: Det tredje spørsmålet deres er som følgende:
’’Hvorfor skal vi gråte over Hussein? Å gråte er ikke bare med på å bestemme følelsene til menneskene, men også glede og fryd er med på å bestemme følelsene til menneskene. Hvorfor skal vi da bare gråte og sørge i Muharram - dagene? Hvorfor skal vi også slå brystene våre? Hvorfor skal vi ikke feire og gi bort søtsaker til hverandre?”
Said sa: ”Hva tror dere svaret på det spørsmålet er?”
Jeg svarte før vennene mine og sa: ’’Vi vet at å le er ikke passende i slike tilfeller, men jeg vet ikke egentlig hva det korrekte svaret er?’’
Said sa: ’’Du har nærmet deg til det korrekte svaret, men for å gjøre svaret mer korrekt så sier jeg: ’’Sansene og følelsene er forskjellige. Det er helt klart uten tvil! Vi vet at et menneske ler i gledelige hendelser og gråter i sørgelige hendelser, og har det vondt i vonde hendelser. Vi må feire noe som passer med hendelsen. Det er ulogisk å si: ’’Jeg sørger og gråter fordi jeg er glad.’’ Det går heller ikke an å gråte i gledelige hendelser!
Man må bruke riktig sans som passer med hendelsen. På dagen til Imam Husseins martyrdom, familien hans og vennene hans i denne forferdelige hendelsen, som har lært oss å ofre alt for troen vår og prinsippene våre, er det ikke passende at vi skal glede oss, fordi hendelsen er en sørgelig hendelse. I vonde hendelser bør sanser som passer med denne hendelsen forekomme.
Det må være noe som gjør folk sørgende og hjelper dem til å felle tårer og vekke opp kjærlighet og ivrighet (for Ahlulbayt) i hjertene deres. Å markere hendelsen på en sørgelig måte er med på å spille rollen som påvirker følelsene våre. Latter og glede kan aldri spille denne rollen. Latter hjelper ikke menneske til å ofre for troen sin og hjelper det heller ikke til å tåle vanskeligheter og kriger. Det som hjelper oss til å tåle og å ofre for troen vår er gråting og ivrighet. Og vi kan bare ved å gjøre sørgeseremonier gråte og være ivrige.
Spørsmål fire:
4. Det fjerde spørsmålet er følgende:
Det er bare igjen et spørsmål som er ubesvart. Jeg ønsket å svare på det, samtidig som jeg svarte på de andre spørsmålene. Mange spør sikkert slike spørsmål i dag. Det er mange som liker å forvrenge sannheten på den tiden vi lever i.
Det er en del folk som sier følgende: Vi tror at Imam Husseins historie er en lysende historie som vi må komme i hu og vi må opprette sorgseremonier for minne om ham, men dere gjør i sorgseremonien noe annet. Dere forbanner fiendene til Hussein og de som drepte ham. Det er en negativ følelse som ikke gjør at vi blir moderne folk. Vi må behandle folk på en god måte, ved å smile til dem og tilgi dem. Det er ikke noe vits i dag at vi skal forbanne andre mennesker, for Islam er kjærlighets, tilgivelses og nådebevisnings religion!
Svar på det spørsmålet er følgende:
Den som bruker slik tankegang, tiltross for at han er uklok og snakker på ufornuftig vis, er det lett å svare på spørsmålet hans. Det finnes mange som bruker slik tankegang som har spesielle interesser og ønsker.. men vi for tro at spørsmålet er klokt. Derfor skal vi besvare spørsmålet på et klokt vis, tiltross for hvem det er som stiller spørsmålet?
Svaret er:
Mennesket har ikke bare kunnskap, men har også følelser og sanser. Det finnes ikke bare positive følelser. Negative følelser finnes også. Som vi gråter, ler vi også. Allah har gjort det slik at vi kan le og har gjort det slik at vi kan gråte. Både, latter og gråting, har rolle i menneskelivet. Vi ler når det er passende og gråter når det er passende. Om vi ikke tilpasser disse følelsene og bruker dem i riktig sammenheng, tilpasser vi oss ikke menneskets natur.
Allah har gjort det slik at vi kan vise andre kjærlighet, når de hjelper oss og tjener oss.. Mennesker hater også de som vil gjøre dem noe vondt. Det er en naturlig sak.
Det er ikke noen som er mer fiendtlig enn en person som ønsker å gjøre ende på religionen til et menneske. Denne fienden som ønsker å gjøre det er den verste fienden. Han er ute etter å fjerne menneskets evige glede.
Allah sa: ’’Satan er visselig en fiende for dere, så ta ham for en fiende!’’ Koranen: 35:6.
Satan er fienden vår, for han vil gjøre ende på religionen vår. Vi kan aldri bli i fred med satan. Om menneske er i fred med satan vil det etter hvert bli selv en satan. Slik vi må elske Allahs elskede, må vi også hate Allahs fiender. Hvis et menneske ikke er i fiendeskap med Allahs fiender, vil det etter hvert bli som dem. Oppførselen til det menneske vil bli som deres oppførsel. Det vil akseptere etter hvert gjerningene, handlingene og ordene deres, for han lever iblant dem og må tilpasse omgivelsene deres.
Mine brødre, Koranen sier: ’’Når du ser slike som kaster seg over Vårt ord i samtale, så vende deg bort fra dem.’’ Koranen: 6:68.
Det vil si at vi skal vende ryggen til de som vil nedverdiggjøre religionen vår. I et annet helligskriftsted sier Han at de som ikke aksepterer veiledningene de får vil bli med de som vil nedverdiggjøre religionen.
Allah sier: ’’Allah vil samle hyklerne og de vantro i helvete alle sammen.’’ Koranen: 4:140.
Straffen til enhver som elsker de som vil nedverdiggjøre religion, er at han blir med dem. For den som elsker og liker den som vil nedverdiggjøre religionen vil etter hvert bli påvirket av tankegangen hans og ordene hans. Han vil begynne å tvile. Det er hykleri. Hykleri er at en spiller at han er i virkeligheten slik han ser ut.
Legg merke, kjære dere: Menneskets kropp er bygd opp slik at det kan ta imot det nyttige, for å bygge seg opp og for å vokse opp. Inn i den er det bygd opp immunforsvar. Immunforsvaret kaster ut mikrober og bakterier. Om immunforsvaret blir svakt vil det selvsagt føre til døden. Det går ikke an å si: ’’Disse mikrobene og bakteriene er en ærbødig gjest som besøker kroppen. Vi må hilse den velkommen og respektere den’’, for de er ute etter å tilintetgjøre kroppen vår.
Allah har bygd opp kroppen til et menneske av to systemer: Tiltreknings system og immunforsvar. Tiltrekning systemet trekker alt nyttig til kroppen, og immunforsvaret kaster ut alt unyttig av kroppen. Slik er også menneske!
Vi har et system som tiltrekker til seg de som er til nytte for oss. Vi nærmer oss dem og blir lært opp av dem. Vi har forsvarssystemet. Med den kaster vi ut de som er til ingen nytte for samfunnet. Allah beskriver profeten Abraham:
’’Abraham og de som var med ham, har dere et vakkert eksempel, da de sa til folket sitt: ’’Vi er ferdige med dere og det dere tilber utenom Allah! Vi tar avstand fra dere, og mellom dere og oss er oppstått fiendeskap og hat for alltid, inntil dere måtte tro på Allah alene.’’ Koranen: 60:4.
Koranen oppfordrer oss til å følge samme fotspor som Abraham og vennene hans. Abraham har en spesiell stilling i den Islamske kultur. Det er han som ga religionen vår navnet Islam: ’’Han har kalt dere muslimer tidligere.’’ Koranen: 22:78.
Abraham og vennene hans tok stilling imot de som var i fiendeskap med Allah og kastet dem ut av hjemstedet deres. De sa til dem: ’’Vi tar avstand fra dere.’’ Det vil si at de tok avstand fra handlingene deres.
Abraham og vennene hans sa også til fiendene sine: ’’Vi tror ikke på det dere tro på.’’ Når vi forbanner Husseins fiender følger vi Abraham og vennene til Abrahams fotspor. Koranen oppfordrer oss og sier til oss: ’’Ta avstand fra fiendene til religionen.’’ Det er ikke riktig at en smiler til alle. Noen ganger må en være sint på de som vil gjøre ende på religionen eller er i fiendeskap med Hussein og ønsker å gjøre ende på målene til revolusjonen hans.
Om vi ikke er i fiendeskap med de som er i fiendeskap med religionen vår, vil vi etter hvert bli som dem.
Det viktige som må bli sagt er at vi må bli kjent med det tiltrekkende og det forsvarende. For noen ganger kan disse to bli blandet med hverandre. Det vil si vi må tiltrekke det nyttige og kaste ut det unyttige. En person som tenkte feil, men senere skjønte at han tenkte på uriktig måte og vendte seg tilbake til sannheten, har vi ingen rett til å være i fiendeskap med. Om en bare gjør en feil har vi ikke rett til å være i fiendeskap med og kaste ut av samfunnet, fordi han er syk og trenger behandling.
Men en person som vet sannheten og med vilje ønsker å spre ondskap og erklærer fiendeskap med Allahs elskede, har vi rett til å være i fiendeskap med.
Resultatet vil være følgende: Å makere Ashura er det samme som om å gi et nytt liv til Hussein, fred være med ham. Det er til nytte for oss. Det er ikke nok med forskning og forsamlinger der hvor vitenskapen diskuteres. Menneske har ikke bare kunnskap, men også følelser. Kunnskap og kjennskap alene bestemmer ikke menneskets handlinger og oppførsel. På samme måte er flyet! Det flyr ikke bare med en ving.
Vi kan heller ikke markere Ashura med gledelige og frydelige følelser, for det passer ikke med hendelsen. Hendelsen er sørgelig.
Som vi må være i vennskap med Abu Abdillah al-Hussain, fred være med ham, må vi også være i fiendeskap med fiendene hans. Vi må forbanne fiendene til Hussein og forbanne alle fiendene til religionen. Forbanner vi ikke fiendene til Hussein, er ikke Husseins velsignelser til nytte for oss. Derfor må vi vende ryggen til Imam Husseins fiender, så vi bare skal leve med Hussein og bli tilhengerne til Hussein.
Deretter stod Said opp og sa til oss: ’’Jeg ønsker å fortsette å diskutere med dere. Dere velger neste gang hvilken sak dere vil ta opp og diskutere med meg.’’
Slik begynte Said å diskutere med oss. Hver gang han diskuterte med oss økte innsikten vår og kunnskapen vår, med Allahs, Den Opphøyde, hjelp.
Etterord:
Imam Husseins revolusjon var ikke for en generasjon fremfor en annen eller for et folk fremfor et annet folk. Revolusjonen var for hele menneskeheten. Den representerte konflikten mellom menneske som har moral og de gjenstridige og de korrupte styrkene, som ville tiltrekke mennesket til jorden og skille det fra himmelske verdier. Imam Hussein gjorde revolusjonen sin for at forbindelsen mellom himmelen og jorden skal være eksisterende.
Dikteren hadde rett da han sa:
’’De tror at Yazid’en deres drepte Hussein, men i virkeligheten er det Hussein som drepte Yazid.’’
Slik beseiret blodet sverdet.
---------------------------------------
Kilde:
Stoffet er hentet fra boken som er skrevet på basis av tankene til Sheik Misbah al-Yasdis foredrag. Den har blitt skrevet og publisert av Al-Hak al-Islami fundament.
|
