Han kunne se den tørsten, irritert av den ekstreme varmen fra ørkenen, som klemte deres unge liv ut av dem. Synet av de yngste flyttet ham mere enn noe annen sjel-røre begivenheter av den trofaste dagen. Hvordan han plukket opp vann-sekken med sikring til Sakina at han drar og henter vann - Gud Villig.
Hvordan han hadde tatt Hussains tillatelse og marsjerte ut av teltet med et sverd i en hånd, flagget i det andre, og sekken på hans skulder, med barn følgende etter ham i en gruppe opp til utgangen av teltet. Hvordan Hussain gjentatte ganger anmodet han om å unngå å slåss mest mulig og innskrenke seg til oppgaven av å bringe vann.
Hans tanker som koplet seg over til begivenhetene av hans fall fra hesten. Med objektet av til veibringing av vann for hans kjære lille Sakina ladet han på fienden som holdt elvbankene. Han hadde løpt gjennom fienderangene som en kniv gjennom smør. Igjen hadde ikke feigingene klart å stå og hadde kjørt pil-skyting for beskyttelse.
I et øyeblikk syntes det som om Ali, Løven av Gud, hadde kommet ned fra himmelen.
Meget raskt var Abbas nær elven. Han hoppet ned fra hesten og bøyde seg ned for å fylle vann-sekken. Når den ble fylt til kanten, hadde han tatt noe vann i hans hånd for å drikke og tilfredsstille hans drepende tørste. Men han kom på andre tanker, kastet vannet bort. Hvordan kunne han drikke vann når Sakina og barna enda visnet uten det? Hvordan kunne han bli hjerteløs å glemme hans kjære Hussian som ikke hadde en dråpe vann engang i de sistre tre dagene.
Han vendte seg til hans hest som han hadde hatt løs slik at den kunne tilfredsstille seg dets tørste. Dyret hadde sett spent på hans herre som om den vil si: jeg er også klar over det, så lenge vår leder og hans barn forblir uten vann, vår tørste vil ikke bli sluknet.
Med vann-sekken fylt hoppet han i salen med en tanke i hodet om å få gitt vannet til de engstelige ventende barna så kvikt som mulig. Se ham galoppere mot teltet til Hussian.Så snudde fienden seg. Noen hadde ropt fra fiende rekken om at hvis Hussian og hans folk fikk vann, vil det være vanskelig å bekjempe dem på slagmarken.
Skjønt det var en ujevn kamp, bekjempet han dem med tapperhet som var slik karakteristikk av hans far. Skjønt han var tørst og sulten, ladet han på dem og spredde dem. Leiesoldatene av Yazid kjørte som lam i en folde når han kom som løve mot dem. Å se i et frontangrep på en mann så modig var ikke mulig, de tydde til en strøm av piler.
Når piler kom fra alle sider, hadde Abbas bare en tanke i hans hode, og det var hvordan han skal beskytte vann-sekken og ikke hans liv.
Å se som Abbas beskjeftiget utelukkende med denne tanken, en forrædersk fiende, som gjemte seg bak en sanddyne, ilte ut og handlet et slag på hans høyre hånd og skjærte den av. I en blits hadde Abbas overført hans sverd til hans venstre hånd og flagget som han bærte på tok han og omfavnet den til hans bryst. Nå etter at Løven av Ali var lammet, hadde fiendene funnet mot til å omringe ham.
Et slag fra et fiendes sverd avskåret hans venstre arm. De uvanlige monterte nå mot ham. Han holdt sekken med hans tenner og beskyttet flagget med hans bryst som trykkedde på hestens rygg. Nå nådde den største tanken i hans hode om å nå til teltet på en eller annen måte. En stille bønn kom fra hans lepper: Barmhjertige Allah, spar meg lenge nok til at jeg kan fullføre min ærend.
Journalister og aktivister sier israelske marinefartøyer har skutt mot et lasteskip som er på vei fra Libanon med nødhjelp til Gaza. Israel vil verken bekrefte eller benekte meldingen.
Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan ble tatt imot som en helt og hyllet av tusenvis av landsmenn da han i morgentimene fredag kom hjem fra et stormfullt møte i Davos.
Den voldsomme oppmerksomheten for president Obamas innsettelse har så vidt lagt seg og verdens aviser kan gå tilbake til å skrive om andre viktige saker. Israel har gjennomført tilbaketrekningen av...
