Og i hennes personlighet reflekterte hun de beste egenskapene av de hun ble oppdratt av. I edrulighet og sjelefred var hun i likhet med Umm ul-Mu'minin Khadija; hennes bestemor (as); i ærbarhet og beskjedenhet til hennes mor Fatima al Zahra (as); i veltalenhet som hennes far Ali (as); i overbærenhet og tålmodighet som hennes bror Imam Hasan (as); og i tapperhet og ro i sitt hjerte som broren Imam Hussein (as). Hennes fjes reflekterte hennes fars ærefrykt og hennes bestefars ærbødighet.
Når tiden kom for ekteskap, ble hun viet i en simpel seremoni til hennes første fetter, Abdullah ibn Ja'far Tayyar. Abdullah har blitt oppdratt under profetens (saw) omsorgs styre. Etter hans død, Imam Ali (as) ble hans forsørger og formynder til han ble myndig. Han vokste opp til å bli en vakker ungdom med behaglig vesen og var kjent for hans oppriktige gjestfrihet for gjester og uselvisk gavmildhet til fattige og trengende.
Sammen hadde det unge paret fem barn, fire av dem gutter, Ali, Aun, Muhammad, og Abbas, og en datter, Umm Kulthum.
I Medina var det Zaynabs praksis å holde regelmessige møter for kvinner hvor hun delte sin kunnskap og lærte dem islamsk deen regler som er lagt ut i den Hellige Koranen. Hennes samlinger var godt og regelmessig møtt opp. Hun var i stand til å gi undervisning med en slik klarhet og veltalenhet slik at hun ble kjent som Fasihah (flytende dyktig) og Balighah (intens veltalende)
I det trettisyvende århundre, etter hijra, flyttet Imam Ali (as) til Kufa for å endelig ta opp hans rettmessige posisjon som kalif. Han ble etterfulgt av hans datter Zaynab (as) og hennes man.
Hennes rykte som en inspirerende lærer blant kvinnene hadde gått foran hu. Også der ville kvinnene samle seg for hennes daglige møter hvor de alle dro nytte av hennes lærdom, visdom og boklig lærdom i fortolkning av den hellige Koranen.
Dybden og sikkerheten av hennes kunnskap gjorde henne fortjent til tittelen gitt av hennes nevø, Imam Ali Zayn ul-Abidin [a.s.], of 'Alimah Ghayr Mu'allamah, hun som har kunnskap uten å ha blitt lært.
Zaynab (as) var også kalt Zahidah, (nøysom) og 'Abidah (trofast) på grunn av hennes nøysomhet og gudfryktighet. Hun var lite interessert av verdslige utsmykninger, foretrakk alltid det salige og trøst av det neste liv istedenfor dette. Hun pleide å si at for henne dette livet er et hvilende sted for å lette utmattelsen på en reise.
Ydmyk og høy moral, hennes hovedsaklige bekymring var å streve for å behage Allah (swt) og for å handle slik unngikk hun alt som har det minste bit av tvilsom.
Oversatt av boka Zahra A fra boka; The Victory of Truth: The Life of Zaynab bint 'Ali
