Noen av profeten Mohammeds moral

•    Han senket ned blikket sitt til jorden. Han så på jorden mer enn å se på himmelen.
•    Han hilste til alle som han møtte. Han sa til den han møtte Salam Alaycom før han andre sa det.
•    Han snakket bare om det var nødvendig.
•    Han takket Allah for alt som ble gitt ham, spilte ingen rolle om det var store eller små ting han hadde fått. Alt var av Allah, mente han.
•    Han lo ikke med høy stemme. Hans latter var smiling.
•    Han hjalp alltid de som trengte hjelp.
•    Han så etter vennene sine og så om alt gikk bra med dem eller ikke.
•    Han pleide å spørre mennesker om andre mennesker.
•    Han sto ikke opp eller satt uten å nevne Allah.
•    Han snakket ikke for høyt.
•    Han såret ikke andre mennesker da han diskuterte med dem.
•    Han brydde seg ikke om det som ikke hadde med ham å gjøre.
•    Han avbrøt ikke noen mennesker da de snakket.
•    Han så på alle mennesker og hørte på alle mennesker. Han så ikke og hørte ikke bare på en bestemt person, men på alle.
•    Han var den mest veltalende blant folk. Han pleide å si: ”Jeg er den mest veltalende av araberne. Paradisets folk snakker på språket til Mohammed.”
•    Han var den mest modige blant folk. Alltid pleide han å gå ut dit hvor folket unngikk å dra før alle. Folk pleide å beskytte seg selv igjennom ham.
•    Han var den bluferdige.
•    Han pleide å gråte frykt for Allah uten å ha gjort noe syndig.
•    Han pleide å si 70 ganger hverdag: ”Jeg vender meg botferdig til Allah.”
•    Han pleide å sitte med de fattige og mette de arbeidsløse.
•    Han pleide å spise med slavene.
•    Han pleide å sitte på jorden.
•    Han pleide å håndhilse alle, både fattige og rike.
•    Han fornærmet ikke engang en fattig på grunn av hans fattigdom.
•    Om han håndhilste folk pleide han ikke å ta tilbake hånden hans før den andre gjorde det.
•    Han smilte uten å le.
•    Han pleide å hilse på de små (unge) og store (voksne).
•    Han lente seg ikke på noe, inntil han forlot verden, på grunn av hans beskjedenhet for Allahs skyld.
•    Han pleide å smile da han snakket.
•    Han pleide nesten alltid å sitte imot qibla (i retningen av bønnretningen, Mekka).
•    Anas tjente Profeten i 9 år. Aldri sa Profeten til ham: ”Gjorde du det?” eller: ”Har du ikke gjort det?” Han såret ham aldri. Om hustruen hans kom for å kritisere Anas for å ha gjort en feil pleide profeten å forsvare ham.
•    Mesteparten av arbeidet hans i huset var å sy.
•    Han spiste med sin høyre arm.
•    Profeten Mohammed pleide å se etter den som hadde vært borte i tre dager. Om han var på reise pleide han å be for ham, om han var tilstede i byen han bodde i pleide han å besøke ham og om han var syk pleiet han ham.
•    Profeten talte aldri til mennesker på en uforståelig måte. Han pleide å si: ”Vi profeter, har blitt oppfordret av Allah til å tale til mennesker i den grad de forstår.”
•    Om en mann gikk inn der hvor han satt, pleide han å dra ut kneleputen som er under ham og gi det til denne mannen.
•    Han pleide ikke å sitte i et hus der hvor det ikke fantes en lampe.
•    Han pleide å spise som slaver og sitte som slaver.
•    Han pleide å vaske hendene sine og rense hendene sine før han spiste.
•    Da bønntiden kom pleide han aldri å tenke på noe annet eller bli opptatt med noe annet enn bønnen.
•    Om han ga løfte til noen holdte han løftene sine.
•    Mesteparten av klærne hans var hvite, men han likte mest grønne klær.
•    Profeten pleide å oppfordre sin ummah (det muslimske folket) til å rense seg.
•    Han pleide å ta på seg høyre sandelen først, så ta på seg venstre sandalen. Han pleide å ta av seg venstre sandalen først, så ta av seg høyre sandalen.
•    Han pleide å sy klærne sine.