|
Hans mor var Fatimah al-Kilabyia, som ble senere kjent med
patronymikonet Ummul Banin. Ali giftet seg med henne etter martyrdommen til
Fatimah al-Zahra, fred være med henne.
Det fortelles at Abbas ble født i 4. Sahaban år 26 etter hedsjra i Medina. Han
er den eldste av de fire barna til Ummul Banin som alle ble martyrer i Kerbala
med Imam Hussein, fred være med ham. Da Amir al-Mominin, fred være med ham, ble
martyr var al-Abbas bare fjorten år gammel og i Kerbala slaget var han 34 år gammel.
Hans patronymikon er Abul Fazl eller Abo Fazil. Blant hans kjente kallenavn er:
Qamar Bani Hashim (månen til Hashims barn), Saki Atasa (den som vanner de
tørste), Hamil Lua al-Husayn (den som beskytter Imam Hussein), Abul Qirba (den
som bærer bøtten), al-Abd al-Salih (den rettferdige tjeneren) og Bab al-Hawaij
(anmodningenes port)…
Grunnen til at han ble kalt Qamar Bani Hashim er at han var kjent for sin
godhet og sin vakkerhet. Al-Abbas hadde fått oppgaven om å vanne de som er
tørste i Kerbala. Derfor fikk han tittelen: Saki al-Atasa. Grunnen til at han
ble kalt Hamil Lua al-Husayn er at han båret banneret til Imam Hussein og
kriget mot hæren til Yazid. Abol Kurba er også av hans kjente kallenavn. Abbas
hadde mange ganger bedt om tillatelse fra Imam Hussein om å kjempe mot fiendene
og påføre dem et stort nederlag, men imamen hadde nektet han å kjempe mot dem.
Abbas, fred være med ham, hadde tidligere fått mange tilbud om sikkerhet. Det
samme hadde Ali al-Akbar, sønnen til Imam Hussein fått. Begge hadde heller lyst
til å bekjempe fienden til ahlulbayt.
Al-Abbas hadde blitt gitt av Imam Hussein oppgaven om å beskytte teltene som
ble slått i nærheten av hæren til fiendene. Han skulle beskytte teltene hvor
imam Husseins barn befant seg. I tillegg hadde han oppgaven om å skaffe vann
for de tørste.
Fiendenes hær hadde omringet eufrat elven. På grunn av den sterke varmen i
Kerbala ørkenen på denne tiden, ble Imam Husseins barn tørste. Derfor ba Imam
Hussein sin bror al-Abbas om å be fiendene gi de tørste barna vann, noe
fiendene nektet å gi dem. En av dem sa: ’’Hvis hele jorden var fylt med vann,
vil vi ikke gi dere noe av den!’’
Tilslutt etter at al-Abbas hadde insistert på Imam Hussein om å kjempe mot dem
og bli martyr, fikk han tillatelse fra imamen. Al-Abbas var på veien for å
skaffe vann. Han fylte bøtten med vann og bar den med hans hånd. På veien
tilbake ble han angrepet av fiendenes hær og de omringet ham. Så hogde av hans
ene hånd og så den andre. Men alt dette var ikke nok for dem. De slo han flere
ganger med deres sverd etter å ha omringet ham fra alle sider. Selv om al-Abbas
hadde en modighet og en tapperhet som ingen kunne sammenligne seg med, var det
vanskelig å komme seg unna en hel hær utrustet med sverd, store hester, mange
forgiftede piler, mange sterke menn. I tillegg til alt det ble det sendt ekstra
hærer og krigsutstyr, noe som gjorde det vanskelig for Abbas å beseire dem.
Abbas hadde fått så mange slag av fiendenes sverd, hadde fått så mange sår,
hans hender hadde blitt hogd av og hans blod hadde blitt utøst på Kerbala
ørkenen. Som følge av det ble han martyr. Imam Hussein kom ved hans kropp og sa
med sorg og plage: ’’Nå har min rygg blitt knust, min styrke har blitt
forminket og mine fiender har gjort narr av meg.’’ Han var ryggen til Imam
Hussein, for han representerte en hel hær. Derfor var dette et stort tap og
nederlag for Imam Husseins lille hær.
Imam Hussein lot liket til Abbas bin Ali, fred være med ham, bli igjen i
Elalkami elven og gikk til teltene for å fortelle Ahlulbayt, familien til
Profeten, om martyrdommen til Al-Abbas. Fordi al-Abbas ble liggende igjen ved
Elalkami elven ser vi i dag en stor avstand mellom Imam Husseins hellige grav
og den hellige graven til Al-Abbas.
Al-Abbas blir også kalt Bab al-Hawaij. Muslimene tror på at Abbas har en stor
posisjon hos Allah på grunn av sin martyrdom og sin modige motstand mot
fiendene til Islam. Denne høye og store posisjonen han har gjør ham til en
spesiell personlighet. Han er ikke som en normal person. Derfor tror sjia at når
de bønnfaller Allah igjennom ham med oppriktige og sanne håp og intensjoner,
vil Allah besvare deres bønn. |
